Innledning
Underpunkter: Webdesign | Nettskyen | Sammendrag
På begynnelsen av 2000-tallet eksploderte bruken av internett for fullt, og utviklingen av det man kan kalle for “Web 2.0” startet for fullt. Mange mente at internettet kun var en hype i samtiden, men faktum var at internettet var en teknologisk revolusjon. Det som kjennetegnet overgangen fra “Web 1.0”, var at de ulike tjenestene ble erstattet med nye, bedre og mer brukervennlige tjenester og applikasjoner. For eksempel ble de vanlige nettleksikonene som for eksempel Britannica Online rakst erstattet med Wikipedia, som i dag kan kalles verdens største leksikon, uansett plattform.
O’Reillys definisjon på “Web 2.0” er at den er en nettverksplattform for alle tilkoblede enheter. En såkalt Web 2.0-applikasjon er en applikasjon som utnytter alle fordelene ved plattformen. Applikasjonene leverer programvare som en kontinuerlig oppdatert tjeneste som hele tiden blir forbedret jo flere brukere som bruker applikasjonen. Web 2.0-applikasjonene tar rett og slett steget videre fra Web 1.0 med å basere seg på brukergenerert innhold på nettet. Web 2.0 er plattformen for å levere rike brukeropplevelser.
Webdesign
En annen side ved utviklingen av Web 2.0, er webdesign. Hvit bakgrunn med sterke farger på for eksempel titler, logoer og fonter blir mer dominerende. De fleste websidene har også gått over fra serif-fonter til rundere sans serif-fonter, som igjen er lettere å lese på en skjerm. For eksempel blir Times New Roman erstattet med fonter som Arial, Helvetica og Tahoma. Også CSS, altså stilarket, har blitt vanlig for korte ned på kodene i selve HTML-dokumentet.
Åpenbart er Web 2.0 en plattform der brukerne er mer involvert. Eksempelvis er Facebook, Twitter, Wikipedia og blogging Web 2.0-produkter som har revolusjonert internett. Dette er ting som lar millioner av mennesker dele informasjon, idéer, meninger, ekspertise og klager. Sosiale nettverk er derfor meget brukervennlige fordi så mange kan dele så mye mellom hverandre.
Nettskyen
Også musikken vår har bevegd seg til nettskyen. Man baserer seg altså ikke på den musikken man fysisk har, som for eksempel cder eller mp3-filer på datamaskinen. Tjenester som Last.fm, Spotify og WiMP lar deg streame musikken via nettforbindelsen din. Man kan kanskje kalle det et midlertidig “lån”. Noen av disse tjenestene koster penger, noe som gjør at mange har gått over til å bruke disse tjenestene i stedet for å kjøpe musikk på for eksempel iTunes Store eller i platebutikker.
Nettapplikasjoner som for eksempel Google Docs og Maps baserer seg også på nettskyen. Dette er altså applikasjoner man ikke “fysisk” laster ned, det er applikasjoner som ligger på nettet. For eksempel lanseres snart Google sitt eget operativsystem, Chrome (som er basert på nettleseren deres), og skal kun baseres på nettskyen, nettopp fordi det finnes så mange nett-applikasjoner. Operativsystemet blir, når det er ferdig, antakeligvis å finne på hovedsaklig netbook-laptoper.
Et kortfattet sammendrag av hva Web 2.0 er
Kjerneverdiene av Web 2.0 er sammensatt av flere faktorer;-Det består av tjenester med kostnadseffektiv skalerbarhet, altså ikke pakket programvare.
-Kontroll over unike datakilder som blir rikere, jo flere som bruker dem.
-Tillit til brukerne som bi-utviklere / bidragsytere.
-Å samle informasjon kollektivt.
-Utnytte “den lange halen” (hele nettet, altså nisjer på nettet, i tillegg til hovedtjenester) gjennom brukerselvbetjening.
-At programvaren ligger på nivået over én enkelt enhet.
-Enkle brukergrensesnitt med både utviklingsmodeller og forretningsmodeller.
Vegg og grupper
Facebook har for alvor gjort det mulig å la hvem som helst bidra med eget innhold på internett. Den viktigste funksjonen på nettstedet må nok sies å være tavlefunksjonen, der man kan skrive hilsener eller andre meldinger på hverandres offentlige ”vegg”. Brukerne poster også statusmeldinger på sin egen vegg for å holde venner oppdaterte på hva som skjer i livet deres, alt fra små hverdagslige ting som folk flest egentlig ikke bryr seg om, til mer sensasjonelle ting der vennene gjerne kommenterer og gratulerer. Denne funksjonen kan gjøre det lettere for folk som vanligvis ikke ser hverandre så ofte å holde kontakt, selv om det blir en mindre personlig måte å kommunisere på enn vanlig chat.
En stor del av Facebook går ut på å delta i grupper. Organisasjoner eller andre som jobber for en spesiell sak eller interessefelt oppretter ofte en gruppe der de som deler denne interessen kan delta og kommunisere med hverandre. På denne måten kan man lett komme i kontakt med folk som har felles interesser. Melder man seg inn i slike grupper vil gruppene også bli vist på hvert enkelt medlems profil, noe som kan være med på å gi et bilde av interessene til personen. En slik gruppe blir ofte brukt som en digital underskriftskampanje dersom gruppa er laget for en ideell sak. Det er også vanlig at kjendiser, TV-serier, filmer og liknende har sine egne fan-grupper på Facebook.
Personvern
Personvern er den tingen Facebook har måttet tåle mest kritikk for. Så snart man for eksempel har lastet opp et bilde til Facebook, er det ”tilgjengelig” for alle. Man kan selvsagt sette egne begrensninger for om man vil at bare venner skal kunne se bildene man har lastet opp, men man har uansett ingen garanti for at ikke hvem som helst kan se bildene. Det mange ikke er klar over er at når man publiserer bilder eller annet innhold, gir man Facebook “midlertidig” bruksrett på innholdet så lenge det ligger ute. Men dersom man fjerner innholdet,
Nylig har det kommet fram at flere tredjeparts-applikasjoner selger informasjon om brukerne og brukernes venner til andre selskaper for reklamebruk. De fleste selger grunnleggende informasjon som navn, alder, kjønn, men noen selger også poster og bilder brukerne selv har lagt ut på Facebook-veggen sin. Når man begynner å bruke en applikasjon må man nemlig godta at applikasjonen gis tilgang til å utføre ulike operasjoner på brukerens profil, noe de fleste ukritisk godtar. Det er blant annet de kjente spillene Farmville og Mafia Wars som er anklaget for å selge informasjon om brukerne. Datatilsynet har oppfordret folk til å bli flinkere til å lese gjennom personvernserklæringer, for man er her ikke beskyttet av norsk lov ettersom Facebook er registrert i California, og derfor underlagt Californias lov om personvern.
FBML
Etter hvert har Facebook også begynt å omfatte ulike applikasjoner hvem som helst kan utvikle og la andre bruke. Dette ble mulig i 2007 da Facebook lanserte rammeverket Facebook Platform og markeringsspråket FBML (Facebook Markup Language). FBML gjør det mulig for tredjeparts-utviklere å knytte applikasjonene sine opp mot Facebook-innhold. Applikasjonene kan for eksempel være spill, quizer og andre småprogram, og svært ofte har de en eller annen funksjon som lar brukerne kommunisere med venner gjennom applikasjonen. I spillet Farmville kan man for eksempel besøke hverandres gårder, utveksle gaver og på denne måten samarbeide om å utvikle gårdene.
Facebook i næringslivet
Bedrifter har også fått øynene opp for Facebook, og nå finner man Facebook-sider om alt fra små enkeltmannsforetak til store multinasjonale bedrifter. Facebook gir bedriftene en unik måte å markedsføre seg på, og spesielt for internettbaserte bedrifter kan Facebook være med på å minske distansen mellom bedriften og kundene. Bedriften kan for eksempel poste produktnyheter på tavlen slik at de som er tilhengere av bedriftens Facebook-side vil få posten på sin egen ”siste nytt”-side. På bedriftenes egne nettsteder er det også mulig å koble en knapp opp mot Facebook som gjør at besøkende kan dele en link til for eksempel en produktside på Facebook-veggen sin. Det er også mulig å tipse bare én venn via tilpassede widgeter bedriften bruker på nettsiden sin.
Vil man være mer tradisjonell i markedsføringen, er det også gode muligheter for vanlig annonsering på Facebook. Det er mulig treffe den målgruppen man ønsker fordi det blant annet blir hentet ut informasjon om kjønn, alder og hvilke interesser brukerne har. Det blir dessuten hentet ut informasjon om hva brukerne ”liker” og hvilke grupper de er medlem av. På denne måten kan en bedrift som annonserer på Facebook lettere nå den målgruppen de sikter til.
Flere bedrifter bruker konkurranser som virkemiddel for å trekke tilhengere på Facebook. De trekker for eksempel ut en tilfeldig tilhenger som mottar en premie, eller det kan være vervekampanjer der den som verver flest tilhengere får en premie. Mange bedrifter bruker også Facebook til å få tilbakemeldinger på hva kundene ønsker og hva bedriften kan gjøre bedre og endre på. I stedet for å leie et analysebyrå til å drive markedsundersøkelser, kan Facebook i mange tilfeller gi de svarene man er ute etter.
Facebook trenger imidlertid ikke bare være positivt for bedrifter. I 2009 bestemte Honda seg for å lansere sin nye bilmodell “Crosstour” på Facebook. Etter å ha lastet opp bilder av bilen, startet kritikken å strømme på, og det førte til at bilen fikk langt mer negativ publisitet enn hva den ville fått om de ikke hadde lansert den på Facebook. Negativ publisitet sprer seg som ild i tørt gress på Facebook, så man bør vurdere nøye hva man vil oppnå, hva man skal poste og hva man bør holde unna Facebook. Å være bedrift på Facebook krever også at man oppdaterer siden sin jevnlig slik at tilhengerne ikke glemmer bedriften eller tenker at den er for passiv til å kunne ha noe for seg.
Skal man drive reklame på Facebook må man også være klar over at brukerne ikke er der for å handle, så man må være forsiktig med hvordan man reklamerer. En reklame som provoserer eller irriterer kan for eksempel virke mot sin hensikt. Det er heller ikke alle typer produkter/tjenester som egner seg like godt å reklamere for på Facebook, så det ville nok neppe vært en like stor suksess dersom Bosch skulle lage Facebook-side for den nye oppvaskmaskinen sin som at Sony har ei side om Playstation 3.
Revolusjonerende
Facebook er revolusjonerende siden det er et nettverk som kan knytte brukere over hele verden så tett sammen som det gjør. Det er et glimrende verktøy for folk som vil holde kontakt med folk de ellers ikke ser så ofte, og er samtidig underholdende slik at brukerne ikke går lei. For enkelte bedrifter er Facebook også en god måte å markedsføre seg på, bare det blir gjort på riktig måte uten at man trenger seg for mye på brukerne. Det er imidlertid aspekter ved Facebook som ikke er like positive. Mangelen på personvern er noe som gjør at folk absolutt bør være på vakt. De fleste er ikke flinke nok til å lese gjennom vilkårene man godtar ved å opprette brukerkonto, og da nytter det som oftest ikke å være etterpåklok. Man bør også ta til etterretning at man ikke har samme lovvern man ville hatt dersom Facebook var et norsk nettsted.
NRKbeta
Underpunkter: Blogg | Plattform for brukerne | Blogg som plattformBlogg
Blogger faller som oftest innen disse typene; profesjonell, yrkesrelatert / emnebasert og personlig blogg. Noe som også har blitt mer og mer vanlig, er at store selskaper bruker blogger som en måte å oppdatere brukerne/folket på hva som er nytt.
Den emnebaserte bloggen NRKbeta er NRKs “sandkasse” for teknologi og nye medier, og styres / oppadateres for det meste av redaktøren Eirik Solheim, Marius Arnesen og Anders Hofseth. Denne trioen har spisskompetanse i temaene bloggen tar opp. Det kommer også ofte innlegg fra andre personer inad i NRK.
Plattform for brukerne
“Beta” er NRKs plattform for brukerne av NRK.no, for å foreslå for eksempel forandringer / forbedringer og lignenede. Den er altså en form for funksjon for NRKs nett- og teknologirelaterte tjenester. Bloggen brukes også som plattform for NRK til å poste forskjellige ting om emner innen ny teknologi og internett. For å ta et eksempel; NRKs vær-nettside, yr.no, skal i disse dager fornye / forbedre sitt design, og da postet NRKbeta en sak om dette, slik at brukerne kan komme med innspill om hva som er bra eller dårlig i den forbindelsen. Nøkkelen til NRKbeta er altså brukermedvirkning.
Noe som er bra med slik form for brukermedvirkning, er at man lett kan skreddersy sitt tilbud til brukerne sine. Og når det gjelder nett-tjenester og liknende, så er det jo akkurat det man vil. Når man har mulighet til å få slik feedback fra brukerne, kan man altså enkelt tilpasse sine tjenester for brukerne. Ulempen med NRKbeta, er at det kanskje brukerne som leser og kommenterer på bloggen oftest har gode kunnskaper eller spisskompetanse om de forskjellige emnene, slik at brukerne kanskje ofte ser på hva som er mest praktisk / teknisk fremfor det som faktisk kan være best for hvermannsen, altså “de vanlige” brukerne av for eksempel NRK.no.
Noe som også kan være problematisk for slike målrettede blogger som baserer seg på brukerens feedback, er at brukerne har forskjellige utgaver av software og operativsystemer, slik at det kan være vanskelig å få tilfredstilt behovene til brukerne på grunn av at man må ta hensyn til at alt skal fungere på tvers av plattformer. For eksempel, så har brukerne forskjellige internettlesere, slik at det kan være problematisk å tilpasse tjenestene på websidene sine til både Safari for Mac OSX og Internet Explorer til Windows.
Men igjen, så er brukerne viktige, fordi tjenestene skal jo helst fungere likt på alle plattformer, slik at feedback blir veldig viktig.
Det som er bra med at brukerne / leserne kan bidra med innhold på en side som «Beta», er jo nettopp dette med at de kan være med på å for eksempel forbedre innholdet på siden. Også det at en stor bedrift som NRK bruker denne type plattform, gjør at de blir mer «brukervennlige» og troverdige. NRK er en bedrift som har fulgt utviklingen de siste årene, noe man ganske enkelt kan se ved at de bruker sosiale medier aktivt. De bruker blogger (på NRK.no), Twitter og Facebook aktivt i markedsføringen sin, og det koster dem ikke én eneste krone. Det gjør også at de lett kan nå ut til mange flere mennesker. Ikke bare i Norge, men i verden også.
Blogg som plattform
En blogg kan som sagt kategoriseres i mange sjangre. Det finnes teknologiblogger, moteblogger og matblogger, bare for å nevne noen. Bloggen er altså en slags videreføring av den personlige hjemmesiden, en utvikling av “onlinedagboken”, som i første omgang var mest kjent som nettjournaler. Det var i 1994 personlig blogging, slik vi kjenner den i dag vokste frem.
Som en plattform for brukergenerert innhold på nett er bloggen optimal. Den kan brukes til å stille andre overfor ulike problemstillinger og diverse spørsmål. Blogging i dag er som oftest personlig, selv om det finnes mange “profesjonelle” blogger, slik at det å bygge seg opp et rykte eller status via blogg har blitt en trend. For eksempel har man mange såkalte “rosabloggere”, som blogger om mote og personlig liv. Disse er veldig populære, ettersom folk liker å lese eller å ha innsikt i andres liv. De blir også ikonisert som rollemodeller for ulike grupper av samfunnet.
Mange blogger har også oppnådd status innen emnefeltet deres, slik at mange av de emnebaserte bloggene nærmest har blitt sidestilt med nettavisene. Det gjør også at skillet mellom hva som er en nettavis og hva som er en blogg mye mer uklart, ettersom mange av disse bloggene oppdateres like ofte som nettavisene. Ta for eksempel nettstedet Gizmodo, som er en blogg som baserer seg på emner som teknologi og “duppeditter”. Mange velger altså da å oppdatere seg innen teknologi ved å lese Gizmodo i stedet for å for eksempel lese om det på VGNett Teknologi, ettersom oppdateringsfrekvensen ikke er like høy der som på Gizmodo.
NRKbeta har kanskje ikke så mange lesere, ettersom de for det meste blogger om teknologi og nye medier. Men selv om en blogg ikke har mange lesere, har det ingenting å gjøre med gjennomslagskraften dens å gjøre. Som nevnt tidligere bruker NRK.no ofte “Beta” som en plattform for å teste og spørre brukerne om diverse tjenester. Dette hjelper NRK med utviklingen i websidene sine. Leserne av NRKbeta får altså gi sin mening om hvordan utviklingen av NRK.no blir. Folk bruker i hovedsak bloggen som en plattform for å bli hørt.
Wikipedia
Underpunkter: Oppstart | Redigering og registrering | De fem søylene | "Broken beyond repair" |Kvalitet versus kvantitet | Trenger vi Wikipedia?
Oppstart
Wikipedia ble formelt startet 15. januar 2001, da kun på engelsk. Wikipedia var originalt ment som et sideprosjekt til forløperen Nupedia (hvor få eksperter skrev innholdet, derfor ikke en wiki), men ble etterhvert hovedfokuset av de to nettsidene. I 2003 ble Nupedia lagt ned, og innholdet ble lagt inn på Wikipedia. Wikipedia eies idag av Wikimedia Foundation, og er en av de mest besøkte nettsidene som finnes. Den norske Wikipedia-utgaven kom allerede i 2001, da hovedsakelig på bokmål, og den nynorske utgaven kom i 2004. Den norske Wikipedia-utgaven ble altså opprettet samme år som Wikipedia-prosjektet ble grunnlagt, men var over en lengre periode ikke aktiv. Den ble aktiv igjen i 2003, da Wikipedia gikk over til en annen programvare. Det er nå 278 547 artikler på bokmål, og 60 496 artikler i den nynorske utgaven.
Redigering og registrering
For at man skal kunne redigere og legge inn innhold på Wikipedia bør man registrere seg på nettsiden, og om man ikke oppfører seg blir man fort kastet ut av “samfunnet”. Det er mulig å redigere uten å logge inn, men da vil man ikke ha tilgang til alle funksjonene som registrerte brukere har, og man har ikke muligheten til å være anonym (man blir registrert via IP-adresse).
De fem søylene
Man kan heller ikke bare skrive og redigere slik man vil, det finnes regler og retningslinjer man må følge. Wikipedia har derfor fem søyler som definerer deres karakter, ifølge dem selv. De fem søylene er meget viktig å følge når man skal redigerer eller legger inn nytt innhold på nettsiden.
De fem søylene er;
-at Wikipedia er en encyklopedi.
-at Wikipedia har en nøytral synsvinkel.
-at Wikipedia er fritt tilgjengelig og redigerbart for alle.
-at Wikipedia har regler for etikette som må følges.
-at de ikke har noen permanente regler bortsett fra prinsippene som nettopp ble nevnt.
I den ene søylen som definerer Wikipedia står det at de er en encyklopedi hvor det er rom for alle emner, men de forsetter med å forklare hva de ikke er. Og det er ganske viktig. Wikipedia er ikke en ordbok, avis, markedsplass, eksperiment i anarki, eller annonsemarked også videre. Høres ganske opplagt ut, men det er en regel som skaper mye irritasjon blant personer, bedrifter og selskap som vil promotere seg selv. På googlesøk havner Wikipediasider veldig høyt oppe, slik at om man søker på noe man vil ha informasjon om havner man ofte på Wikipedia. Derfor vil mange personer, bedrifter og selskap promotere seg selv på sin Wikipediaside, de beskrive seg selv ofte som den beste innenfor sitt felt gjerne, de vil få så mange linker til sin egen nettside som mulig innpå Wikipediasiden også videre.
Om noen oppdager dette, og mener at det bryter med de fem søyleren kommer Wikipedia sitt brukersamfunn inn og redigerer siden, men endringene må diskuteres. Følger den reglene og retningslinjene? Noe som er i gråsonen? Det står tydelig at Wikipedia ikke et sted hvor man skal promotere seg selv fra en subjektiv vinkel. Hvis den eventuelle personen, bedriften eller selskapet er ute etter egenvinning er de som oftest ikke lenger objektiv. Glorifisering av sitt innlegg bryter med Wikipedia sine fem søyler. Det skal være objektivt.
Er det diskusjoner om en endring skal forekommer eller om en endring var riktig, gjøres det i en diskusjondel av Wikipedia, hvor brukerne kan formidle sin mening. Det er ikke en avstemmning, hvor valget som får flest stemmer utav valg A eller valg B blir gjennomført, men en et område hvor man kan diskutere endringer og komme med forslag.
Debatter kan ofte bli ganske så opphetet, derfor er søylen om etikkete meget viktig. Man skal respektere felles wikipedianere selv om man ikke er enig med dem skrives det, og søylen forsetter å forklare “kjøreregler” om hvordan man skal oppføre seg som en registrert bruker på Wikipedia.
En av grunnene for at man lager en wiki sider er at alle skal kunne forbedre nettsiden, men om det skulle forekomme at man må bryte reglene for å forbedre siden, hva da? Søylen om at Wikipedia ikke har noen permanente regler handler nettopp om at dersom man kun kan forbedre siden ved å ignorere reglene er det mulig, men andre brukere må bør være enig i at det var riktig avgjørelse.
Et viktig kjerne i filosofien om hva Wikipedia er, eller bør være, er at innholdet skal kunne bli kopiert, modifisert, redistribueres så lenge Wikipedia sine brukere gir de samme rettighetene, og Wikipedia blir oppgitt som kilde. Derfor omhandler den ene av de fem søylene at Wikipedia er redigerbart og tilgjengelig for alle, derfor må man ikke bryte opphavsretten.
"Broken beyond repair"
Wikipedia har fått en del kritikk av både brukere og grunnleggerne av Wikipedia. Mange skoler og universiteter godkjenner ikke Wikipedia som en “sikker” kilde. Selv om Wikipedia har et stor modereringssamfunn som sjekker at det som blir lagt inn følger de fem søylene skjer det feil. Modereringssamfunnet har fått en del kritikk; som sletting av sider de ikke liker (f.eks Fudzilla). En av grunnleggerne av Wikipedia, Larry Sanger, sa til The Times at Wikipedia er “broken beyond repair” og ikke lenger til å stole på. De har også hatt trøbbel med FBI, samt mange andre skandaler.
Det er ikke alle brukere, registrerte og uregistrerte, som kommer til Wikipedia for å gjøre en god gjerning for “fellesskapet”, og legger inn enorme mengder feilinformasjon. På grunn av at mange ikke ser om det som er skrevet i en eventuell artikklen har en pålitelig kilde (finnes som oftest i bunnen av artikkelen) blir det en spredning av feilinformasjon.
Noe som kan bli problematisk for personen som eventuelt henviser til feilinformasjonen som kilde eller fakta, og videreføring av den informasjonen til andre som tror det er fakta. I en verden hvor subjektivitet hadde vært ukjent hadde Wikipedia sitt brukersamfunn fungert ideelt, men det vil nærmest alltid være noen som handler etter en subjektiv mening. Det kan også være grunnleggere eller ansatte i Wikimedia Foundation som lar egne motiver ta overhånd. Bevisst eller ubevisst.
Derfor vil feil forekomme, skandaler vil skje, de fem søylene ignoreres og Wikipedia blir upålitelig for noen. Fudzilla-saken er et eksempel på en sak som ligger i gråsonen, hvor subjektive meninger kan ha foråsaket handlingen.
En person i brukersamfunnet til Wikipedia mente at artikkelen om Fudzilla var laget for å promotere websiden til Fuad Abazovic. Det var ikke Fuad som hadde laget artikkelen, men han påsto at personen som slettet artikkelen var en fan av teknologinettsiden Daily Tech. Mange tilhengere av Daily Tech liker ikke Fuad på grunn av en tidligere krangel. Det ble mye frem og tilbake blant teknologiblogger- og nettsider, voldsomme dikusjoner blant brukersamfunnet hos Wikipedia, men til endte med at artikkelen forble slettet. Fudzilla er ikke kjent for å være den mest pålitelige nettsiden, men svarene på kritikken, spørsmålene og forslagene i diskusjonsområdet til Wikipedia holder ikke mål.
Kvalitet versus kvantitet
Trenger vi egentlig Wikipedia? Trenger vi egentlig Youtube? Hvorfor trenger vi brukergenerert innhold på nett? Man kan argumentere med at Wikipedia har mye mer innhold enn et leksikon skrevet av eksperter, Wikipedia vil også i teorien være mer objektiv enn et leksikon, på grunn av at det er flere som deltar. Men selv om Wikipedia vinner når det kommer til kvantitet, har Wikipedia kvalitetsinnhold? Man kanl påstå at artikkler fra et leksikon er regnet som mer pålitelig enn Wikipedia. Man kan bruke det som en kilde, man vet at det som oftest er eksperter innenfor området som har skrevet artikklene, og derfor kan man si at kvaliteten er jevnt over bedre i et leksikon iforhold til Wikipedia. Om man skal skrive en oppgave ville det ofte vært lurest å bruke et leksikon til informasjonsinnhentingen, i stedet for Wikipedia.
Når det gjelder hva som er mest oppdatert av Wikipedia og et leksikon er trolig at Wipedia vinneren, ofte rett etter at en nyhet har forekommet er Wikipedia blitt oppdatert. Det samme kan ikke sies om et leksikon.
Derfor kan man argumentere med at Wikipedia har nyere informasjon enn et leksikon, og på den måten bedre kvalitet når det gjelder hvor fersk informasjonen er. Derfor er det gjerne lurere å bruke Wikipedia om man skal skrive om ting som kan forandre seg, og det som er relativt nytt. Wikipedia bringer også med seg de fordelene og ulempene internett bringer med seg. Man kan spille av lyd, se bilder og videoer, og bli linket videre til andre nettsider. Dette er en enorm forskjell fra et tradisjonelt bokleksikon. Dette kan også taes i beregning om man skal snakke om kvalitet.
Men for å bruke Wikipedia trenger man internett-tilgang, noe ikke alle har. Og man trenger enda raskere internett for å se videoer. Med tanke på de problemene brukersamfunnet hos Wikipedia kan skape, og har skapt, er det noe sannhet i at man ikke kan stole helt på Wikipedia. Om man skal bruke Wikipedia som kilde bør man sjekke kildene som blir brukt i artikkelen, sjekke diskusjonsfanen om det er noe som skal eller har blitt endret, og hvorfor det eventuelt skal eller har blitt endre. Dette blir tidskrevende, og vanskelig for uerfarne brukere. De fleste vil antageligvis ikke ta seg tid til å gjøre dette.
Trenger vi Wikipedia?
Så hva er fordelen med brukergenerert innhold, hva trenger vi Wikipeda til? Om man tar de fordelene som er beskrevet med i beregningen kan man påstå at Wikipedia har en god del fordeler i forhold til et tradisjonelt bokleksikon. Selvfølgelig er det leksikon på nett, og andre formater, nettsider og lignende man kan hente informasjon fra, men la oss holde oss til bokleksikon og Wikipedia. Wikipedia har også en god del ulemper, men det betyr nødvendigvis ikke at man ikke trenger Wikipedia. Wikipedia tilbyr et annet format, med andre regler, hvor man selv kan ta del i utbyggningen og vedlikeholdet av informasjonen. Det er et brukergenerert leksikon på nett. Den tilbyr informasjon leksikon ikke har, eller ikke har rukket å skrive enda. Wikipedia tilbyr artikkler sett på av utrolig mange øyne, og redigert utifra de ulike øynene (og helst med de fem søylene som et filter).
Mye av det samme kan også sies om brukergenererte sider generelt. De har ofte mye mer innhold, men, ut fra mange sin mening, dårligere kvalitet jevnt over. Det er viktig å presisere at det står jevnt over. Det finnes masse fantastisk på både YouTube og Wikipedia, og selv om hva som er kvalitet er en subjektiv mening, finnes det mye dårlig der også. Det kommer også an på hvilken smak man har, hva man liker.
Men hvorfor gidder folk å bruke mye tid på å lage innhold på en nettside som ikke er deres egen? De føler gjerne et eierskap i nettsiden, når de har hjulpet med å forbedre den, eller utbygget den med ny informasjon. Man får også ofte den følelsen av å gjøre noe for fellesskapet. På YouTube vil man ofte uttrykke sine kunsteriske sanser og tanker, eller rett og slett bare bli sett. Det er kanskje noe man vil at folk skal, bør eller ha muligheten til å vite om på Wikipedia, derfor lager man en artikkel. Like ofte vil folk ødelegge, eller skape morsomme situasjoner med å legge inn feilinformasjon, eller Rick Roll’e noen med en falsk video.
Kilder
O’Reilly, T. (2005) What Is Web 2.0? [Internett]
Tilgjengelig på: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html
[Lastet ned 7. oktober 2010].
Mowery, J. (2010) A Much-Needed Lesson in Facebook History [Internett],
Tilgjengelig fra: http://www.techi.com/2010/10/a-lesson-in-facebook-history/
[Lastet ned 9. oktober 2010].
Facebook (2010) Statistikk [Internett],
Tilgjengelig fra: http://www.facebook.com/press/info.php?statistics
[Lastet ned 9. oktober 2010].
Facebook (2010) Statement of Rights and Responsibilities [Internett],
Tilgjengelig fra: http://www.facebook.com/pages/Nettbyno/9933136222#!/terms.php
[Lastet ned 26. oktober 2010].
Solli, M. (2007) Datatilsynet slakter Facebook [Internett],
Tilgjengelig fra: http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=187916
[Lastet ned 26. oktober 2010].
NRKbeta.no (2010) Om NRKbeta [Internett]
Tilgjengelig på: http://nrkbeta.no/hva/
[Lastet ned 10. oktober 2010].
NRKbeta.no (2010) Slik pusser yr.no opp fasaden [bloggpost]
Tilgjengelig på: http://nrkbeta.no/2010/10/05/slik-pusser-yr-no-opp-fasaden/
[Lastet ned 10.oktober 2010].
Wikipedia (2010) Om Wikipedia [Internett]
Tilgjengelig på: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia
Tilgjengelig på: http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Wikipedia
TIlgjengelig på: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Regler_og_retningslinjer
Tilgjengelig på: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Fem_s%C3%B8yler
[Lastet ned 17. oktober 2010]
TheInquirer.net (2007) Wikipedia censors kill Fudzilla [Internett]
Tilgjengelig på: http://www.theinquirer.net/inquirer/news/1016883/wikipedia-censors-kill-fudzilla
[Lastet ned 24.oktober 2010]
The Times (2007) Wikipedia a force for good? Nonsense, says a co-founder [Internett]
Tilgjengelig på: http://technology.timesonline.co.uk/tol/news/tech_and_web/article1637535.ece
[Lastet ned 24.oktober 2010]
The New York Times (2010) F.B.I., Challenging Use of Seal, Gets Back a Primer on the Law [Internett]
Tilgjengelig på: http://www.nytimes.com/2010/08/03/us/03fbi.html?_r=1
[Lastet ned 24.oktober 2010]
CNET.com (2010) FBI wants its seal removed from Wikipedia [Internett]
Tilgjengelig på: http://news.cnet.com/8301-1023_3-20012575-93.html
[Lastet ned 24.oktober 2010]